En demokratisk rett!

Hva er det som driver et demokrati? Det første er naturligvis at et rammeverk ligger på plass som gjør at alle deler av befolkningen har full og likeverdig tilgang til å påvirke politiske prosesser. Men dette er ikke nok. Kunnskap er også en hjørnestein i et demokrati. Har du tenkt over hva kunnskap er? Det er ikke bare fagene man lærer på skolen. Det er alle typer informasjon. For at en stemme skal være noe verdt, må den være basert på kunnskap. Man behøver ikke være enige om alt, men diskusjonen må baseres på fakta.

Den viktigste kunnskapen vi gir barna våre er dermed ikke bare de rent faglige tingene vi lærer dem, som historie og matematikk. Det er også evnen til å innhente informasjon, vurdere om en kilde er troverdig, forstå sammenhenger og konsekvenser og ikke minst – være klar over hva man ikke vet. Det er en demokratisk rett å ikke bare kunne påvirke politikken, men å ha tilgang til informasjon som gir forståelse for avgjørelsene man stemmer over. Å stemme basert på kunnskap gir sjelefred. sov godt i riktig kontinentalseng etter å ha vært med på å gjøre samfunnet til et bedre sted.

Mann skriver innlegg på internett

Mange populistiske politikere utnytter nettopp manglende kunnskap for å fremme sin egen sak og øke makt på bekostning av fakta og rasjonell debatt. For hva er det motsatte av rasjonelt? Emosjonelt. Og her det viktig for mennesker på begge sider av det politiske spekteret å skape en plattform for god, løsningsorientert diskusjon. Det innebærerogså å ikke utnytte folks tilbøyelighet til å reagere på grunnleggende følelser som frykt og gruppetilhørighet.

Møte utfordringer

En av grunnene til at noen saker blir sårbare og enkle å utnytte for de som ikke har moralske tøyler i debatten, er nettopp at de anses som så betente at debatten unngås. Innvandring er et typisk eksempel på en sak som har stor påvirkning på samfunnet, men hvor mange har opplevd at debatten har blitt forsøkt dempet eller det har blitt lagt skillelinjer mellom hva som er etisk “riktig” å mene. Dette har gjort at en frustrasjon har fått vokse i skjul.

Skjerm med forskjellige sosiale medier

Så hvordan kan hver enkelt av oss bidra til et godt debatt- og stemmeklima basert på fakta? Vær oppmerksom på hva du ikke vet. Om du er redd for visse menneskegrupper eller opplever at noen forsøker å tegne et fiendebilde, spør deg selv hvorfor, og om det de sier er riktig.

Tenk på hvordan du bidrar til debattklimaet. Provoserende meninger, selv om det kan være åpenbart for deg selv at du har satt ting på spissen, er faktisk med på å over tid skade kvaliteten på diskusjonene. Blir en person på én side av politikken kalt en forræder eller idiot av en på den andre siden, ja, da er det lett å ta igjen med samme mynt. Vi er alle interesserte i å bevare et godt Norge og de som provoserer møter språket sitt i hverdagen gjennom svar på tiltale. Lær barna også at kritisk tenking, gode verdier og høflig debatt er normer vi bør verne om.